SPONSORER

nks_logo mi_logo




Andre turbrev.

Etter snart 2 måneder på tur har vi kommet inn i en slags rytme, samtidig som dagene fortoner seg veldig ulikt. Dagene består av å få på klær (det kan ofte ta veeldig lang tid for noen) måltider, oppvask, rydding og vedlikehold av båten, navigering og seiling/motorkjøring, proviantering, vasking av klær, undervisning av barn. Utflukter og strandbesøk legges innimellom pliktløpene. Hvordan rakk vi å komme gjennom dagsplanen hjemme? Nå suser dagene avgårde og vi har nok med klesvask en dag og innkjøp av mat en annen.

Ungene deltar i de hverdagslige gjøremål. Guri og Ingrid har 2 oppvaskdager i uken, Ragna 1. I helgene tar Ferdinand og jeg vår tørn. Dekking og rydding av bordet før og etter måltider går på rundgang, feiing av golv og kasting av søppel likeså.

Skolen er i gang. Den 1. dagen var vi 4 elever i Hurraskolen. Mia fra Lille Blå var med oss i tillegg til våre 3 jenter. De tegnet en flott skoleduk som skal brukes på bordet som en markering når vi har skole. Jentene var ivrige etter å komme i gang, og de hadde allerede tjuvstartet med å skrive reisebeskrivelser i de flotte scrap bøkene som de fikk med fra Anne Cecilie og familie. Det er ganske forskjellig fra en vanlig dag på Nedre Bekkelaget skole her på Hurraskolen. Det er lett å la seg distrahere enten av barn som leker på brygga, fisker eller delfiner i vannet eller en lillesøster Ragna som prøver å tegne en seilbåt men ikke får det til og trenger litt hjelp. Det er ikke mange steder å gjemme seg vekk i vår lille båt, vi sitter tett når vi jobber, men vi prøver å finne måter som fungerer.

På turen så langt - dette skrives i Nord Spania - syntes jeg den engelske sør kysten og Biscaya har vært det mest spennende. I Dover hadde vi en fantastisk dag på Dover Castle med historie 2 000 år tilbake, og slott og festninger vi gjerne kunne brukt flere dager på. Å få omvisning i de underjordiske gangene som ble benyttet både under Napoleons tid og 1. og 2. verdenskrig var sterk kost og satte spor i oss både små og store. Historie og besøk i Kong Henrik VIII slott var også spennende og storstilt.

På den engelske sørkyst ligger det en øy som heter Isle of Wight. På innsiden - The Solent - et kjent navn for de som er opptatt av seilsport. Her oppstod i sin tid seilsporten. Vi passerte her i flott sommervær og god vind. For meg ble det en fantastisk opplevelse å stå til rors med et kaos av engelske båter som passerte båten vår fra alle vinkler. Det virket som om alle seilte sin egen regatta!! Da vi hadde passert øya, var på vei ut i havet igjen og hadde lagt alle seilbåtene bak oss, skulle vi gjennom The Needles Channel. Jeg hadde ikke hørt om dette stedet før, og selv om Kaptein Bergersen nok nevnte at det kunne bli aldri så lite skvalping gjennom dette området hengte jeg meg ikke opp i det. Stedet er et smalt sund der sterk strøm, bølger og vind sammen kan skape mer eller mindre kokende sjø. Først da vi var på god vei ut i noe jeg vil kalle en heksegryte, forstod jeg hva dette handlet om. Sterk vind og sjø imot, 5 knop strøm med - verst tenkelig - og der var vi. Bølgene rullet og slo i et kav og uten noe oversiktlig system. De var korte, krappe og etter hvert ganske høye, Båten vår danset opp og ned og rullet alle kanter. Den oppførte seg omtrent som en som kjører kuleløype i et alpinanlegg. Ungene var nede i båten og hylte og lo og danset rundt mens jeg holdt meg fast så godt jeg kunne ute i cockpiten og fikk meg en aldri så liten støkk. Vi kom ut av det, etter en halvtimes tid var det over. Midt oppi dette tenkte jeg en ting: Går dette bra skal jeg ikke ut i båt igjen! Slik ble det ikke.




Biscaya ble en fantastisk opplevelse. Vi hadde 3 døgn i sjøen som opplevdes helt forskjellig. Flatt hav og vindstille ut fra den engelske kyst, flott seilvind og gennaker det meste av 2. døgnet, og litt for mye av det gode den siste natta. Så lenge ungene sover eller har det bra i våken tilstand er det rart å se hva en blir fortrolig med. Nattevakt alene i opptil sterk kuling med svære havdønninger og sjø som stadig slår inn over båten og gjør alt vått. Jeg syntes det var greit og visste at LF ville komme opp på få sekunder dersom det var noe. - Barna sover og båten tåler det jo! Fantastisk opplevelse var det da jeg på vakt ved 0500 tiden plutselig hørte en merkelig lyd på siden av båten. Det var en delfin som blåste luft og det viste seg at det var en hel gjeng med delfiner som svømte og lekte rundt båten. Barna og LF var lette å vekke, og syntes som jeg at dette var utrolig spennende og flott. De har en svømmedyktighet som noen og enhver kan misunne dem, og de konkurrerte om hvem som kunne passere kjølen og baugen på båten med minst margin. Å se disse fantastiske dyrene i sitt rette element var en opplevelse vi vil huske!




Tiden er vår egen - Dette er lille Blås varemerke. (Veldig hyggelig familie som vi har hatt følge med siden Dover) Det er egentlig det dette handler om og derfor vi er her på vår tur. Hvor ofte har jeg ikke de siste årene nettopp følt at tiden er alle andres og ikke min? Nå kan jeg i stor grad påvirke hvordan min tid skal være, og det er fantastisk! Følelsen jeg hadde etter å ha gått 3 døgn i sjøen over Biscaya er ikke lett å beskrive, men en nytelse var det å få en ankerdram sammen med Lille Blå i Nord Spanias stekende sol!

Nord Spania september 2005 Åse Britt.